Sommer, sommer, sommer - og den evige jakten på de gode leseropplevelsene

Mens østlendingene klager over regnvær og manglende sommer (haha! som om det ikke har vært en måned i strekk med 30 grader i skyggen, - eller hva det nå var, syns ikke jeg hørte om annet.. men nok om det!), har vi her nord virkelig fått nyte gode og varme dager. Sommeren nord er fantastisk! Tid for sommerlektyre. Og hva er nå egentlig det? Ganske lettlest og forutsigbart, men ikke helt forutsigbart heller, det bør være en twist som man ikke venter seg. I år har jeg lest "Balansekunst" - veldig bra! - og gikk rett over til "Familieanliggender" av samme forfatter. Også veldig bra. Noen vil si den ikke rekker Balansekunst til midjen (hehe - Solgunn), men jeg syns den var bra, til opptil øra antagelig ;-) Ikke typisk for hva jeg ellers vil kalle sommerlektyre. Kanskje jeg i år ikke ønsker den helt lettleste varianten (dog - jeg slukte begge de før nevnte bøkene).
Her starter problemene; etter å ha lest over gjennomsnittet (og vel så det) gode bøker, når man endelig får en skikkelig god leseopplevelse (det er ikke så ofte lenger at jeg lar meg imponere storlig), ja, da er det vanskelig å hoppe videre. Neste boka bør ikke være i helt samme sjanger, ikke fra samme land, den bør være litt annerledes - og allikevel god. Det kan ofte være fint med en "mellombok"; tynn og lettlest som gjør en moden for neste gode. Den tynne, lettleste bør ikke være dårlig... vanskelig, vanskelig.
Nå leser jeg "Vann til elefantene". Den har jeg hatt på lista mi en god stund (noen år), og i det siste har jeg fått den anbefalt fra flere kanter, så jeg gir den en sjanse. En god sommerlektyre-kandidat; page-turner vil mange si. En god mellombok og en kandidat til "god leseropplevelse-bok". Forløpig lar jeg meg ikke imponere, jeg syns jeg har lest det før: gretten, gammel gubbe som ser tilbake på livet og aller nødigst vil han fortelle sin historie (men likevel renner det ut for oss lesere) - hence: Senor Pelegrino bl.a - og med sirkushistorien som får meg altfor lett til å tenke på John Irving sine bøker (og som jeg liker veldig godt!), kjærlighetshistorien mellom to som ikke kan få hverandre... Ok, - jeg skal gi den en sjanse, og blogger kanskje mer om den senere. Det vil gå fort å bli ferdig, og kanskje den har et overraskende poeng på slutten som gjør meg mer positiv. Jeg er bare ikke så himla nysgjerrig på hva det eventuelt skulle være. Nåja; det er uansett en grei mellombok. Deretter skal jeg lese Marisha Pessl og "Utvalgte emner i katastrofefysikk". Ilfg anmeldelsen i Aftenposten har den alt en leser kan ønske seg. Jeg blir automatisk skeptisk til denslags utsagn. Derimot liker jeg at det i samme anmeldelse står at boka har "absolutt ingenting som minner om minimalisme ", minimalisme er oppskrytt i bøker. Mest viktig: jeg fikk den anbefalt av samme person som anbefalte Familianliggender. Jeg er optimistisk. Kanskje det er rette boka nå?

Jakten på de gode leseropplevelser fortsetter og fortsetter :-) I'll be back with more!