fredag 31. juli 2009

Sommer, sommer, sommer - og den evige jakten på de gode leseropplevelsene

Mens østlendingene klager over regnvær og manglende sommer (haha! som om det ikke har vært en måned i strekk med 30 grader i skyggen, - eller hva det nå var, syns ikke jeg hørte om annet.. men nok om det!), har vi her nord virkelig fått nyte gode og varme dager. Sommeren nord er fantastisk! Tid for sommerlektyre. Og hva er nå egentlig det? Ganske lettlest og forutsigbart, men ikke helt forutsigbart heller, det bør være en twist som man ikke venter seg. I år har jeg lest "Balansekunst" - veldig bra! - og gikk rett over til "Familieanliggender" av samme forfatter. Også veldig bra. Noen vil si den ikke rekker Balansekunst til midjen (hehe - Solgunn), men jeg syns den var bra, til opptil øra antagelig ;-) Ikke typisk for hva jeg ellers vil kalle sommerlektyre. Kanskje jeg i år ikke ønsker den helt lettleste varianten (dog - jeg slukte begge de før nevnte bøkene).
Her starter problemene; etter å ha lest over gjennomsnittet (og vel så det) gode bøker, når man endelig får en skikkelig god leseopplevelse (det er ikke så ofte lenger at jeg lar meg imponere storlig), ja, da er det vanskelig å hoppe videre. Neste boka bør ikke være i helt samme sjanger, ikke fra samme land, den bør være litt annerledes - og allikevel god. Det kan ofte være fint med en "mellombok"; tynn og lettlest som gjør en moden for neste gode. Den tynne, lettleste bør ikke være dårlig... vanskelig, vanskelig.
Nå leser jeg "Vann til elefantene". Den har jeg hatt på lista mi en god stund (noen år), og i det siste har jeg fått den anbefalt fra flere kanter, så jeg gir den en sjanse. En god sommerlektyre-kandidat; page-turner vil mange si. En god mellombok og en kandidat til "god leseropplevelse-bok". Forløpig lar jeg meg ikke imponere, jeg syns jeg har lest det før: gretten, gammel gubbe som ser tilbake på livet og aller nødigst vil han fortelle sin historie (men likevel renner det ut for oss lesere) - hence: Senor Pelegrino bl.a - og med sirkushistorien som får meg altfor lett til å tenke på John Irving sine bøker (og som jeg liker veldig godt!), kjærlighetshistorien mellom to som ikke kan få hverandre... Ok, - jeg skal gi den en sjanse, og blogger kanskje mer om den senere. Det vil gå fort å bli ferdig, og kanskje den har et overraskende poeng på slutten som gjør meg mer positiv. Jeg er bare ikke så himla nysgjerrig på hva det eventuelt skulle være. Nåja; det er uansett en grei mellombok. Deretter skal jeg lese Marisha Pessl og "Utvalgte emner i katastrofefysikk". Ilfg anmeldelsen i Aftenposten har den alt en leser kan ønske seg. Jeg blir automatisk skeptisk til denslags utsagn. Derimot liker jeg at det i samme anmeldelse står at boka har "absolutt ingenting som minner om minimalisme ", minimalisme er oppskrytt i bøker. Mest viktig: jeg fikk den anbefalt av samme person som anbefalte Familianliggender. Jeg er optimistisk. Kanskje det er rette boka nå?

Jakten på de gode leseropplevelser fortsetter og fortsetter :-) I'll be back with more!

lørdag 18. juli 2009

BC-sone i Alta

Nå har jeg besøkt Bookcrossing-sonen i Alta og er på nytt inspirert til å få igang noe i Hammerfest. Den var jammen flott!! BC-sonen ligger på studenhuset city, midt i byen og har flotte sofaer, hyller med bøker og kafe i nærheten. Her er det bare å synke ned med en kopp kaffe og bla i bøkene. Alta bibliotek har også satt ut bøker der, og det er litt uklart (ok, veldig uklart) hva man kan gjøre med dem i forhold til BC-bøkene. Fant to damer på kafeen som ikke skjønte hvordan opplegget med bøkene var. Jeg forklare om BC og sa at bibliotek-bøkene kunne hun bare ta med seg, lese og ta med tilbake ved høve. Stemmer det, Alta Bibliotek...?

Tok med meg to bøker også, som jeg håper å få lagt ut i Hammerfest en plass etter å ha lest dem; Månen over porten av Per Petterson og Eg vil at nokon skal vente på meg av Anna Gavalda. Begge er novellesamlinger, og fra sistnevnte har jeg allerede lest et par som jeg likte godt. Blir fint å lese resten av boka. Per Petterson har jeg ennå ikke lest noe av, og det kjennes litt ut som at jeg burde gjøre det... (fordi jeg har en bestemt oppfatning av at jeg vil like bøkene hans). Begynte å lese boken og de første likte jeg veldig godt, liker måten han skriver på. Gleder meg til å lese dem ferdig og besøker gjerne BC-sonen i Alta igjen ved neste besøk over fjellet.

onsdag 1. juli 2009

Bønneboka måtte vike for Balansekunsten

Det vil si, - bortstuet er den dog ikke, og idag blir det linser til middag, men nok om det!

Jeg har ikke vært mye tilstede i denne verden de siste dagene. For en stund siden kjøpte jeg "Balansekunst" av Rohinton Misty etter anbefaling fra Solgunn, tror jeg det var. Åpnet den straks og leste halve boka, likte den godt, men - så dukket et eller annet opp, kan ikke huske hva, og boka forsvant på et tidspunkt inn i hylla. Fy og skam, men sånn er det nå engang.. Jeg tok den frem igjen for noen dager siden og slukte resten. For en fantastisk bok!! I hver en ledig stund, og i uledige også, må innrømmes, har jeg sitti med boka oppslått og lest intenst.

Boken handler om unntakstilstanden i India i 1975, og om 4 hovedpersoner og deres liv, fellesskap og skjebne. Jeg vil ikke skrive noe mer om personene eller handlingen, det er selve fortellerkunsten som griper meg; menneskene blir virkelige og jeg gråter og ler med de. Dessverre mer gråt enn latter, men det er masse varme i de triste historiene. Bakteppet, India, er fantastisk beskrevet og man kjenner det i magen hver gang våre hovedpersoner må forholde seg til det samfunnet som umyndiggjør dem - enten det er av gondaaler, politi, regjering; kjepper i hjulene stikkes stadig og man må bare gjøre det beste ut av situasjonene. Jeg er så utrolig glad for å bo i Norge, etter å ha lest om overtramp på menneskeliv som vi jo VET både har foregått og foregår. Samtidig som den helt klart viser at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til før man kan bli fullstendig lykkelig; her her frodige beskrivelser av dufter av krydder og mat, - vann i munnen fikk jeg mange ganger. Her har vi nordmenn mye å lære, vi som krever så mye før vi tør kalle oss lykkelige.

En bok man bare MÅ lese, før eller siden.