Bønneboka måtte vike for Balansekunsten

Det vil si, - bortstuet er den dog ikke, og idag blir det linser til middag, men nok om det!

Jeg har ikke vært mye tilstede i denne verden de siste dagene. For en stund siden kjøpte jeg "Balansekunst" av Rohinton Misty etter anbefaling fra Solgunn, tror jeg det var. Åpnet den straks og leste halve boka, likte den godt, men - så dukket et eller annet opp, kan ikke huske hva, og boka forsvant på et tidspunkt inn i hylla. Fy og skam, men sånn er det nå engang.. Jeg tok den frem igjen for noen dager siden og slukte resten. For en fantastisk bok!! I hver en ledig stund, og i uledige også, må innrømmes, har jeg sitti med boka oppslått og lest intenst.

Boken handler om unntakstilstanden i India i 1975, og om 4 hovedpersoner og deres liv, fellesskap og skjebne. Jeg vil ikke skrive noe mer om personene eller handlingen, det er selve fortellerkunsten som griper meg; menneskene blir virkelige og jeg gråter og ler med de. Dessverre mer gråt enn latter, men det er masse varme i de triste historiene. Bakteppet, India, er fantastisk beskrevet og man kjenner det i magen hver gang våre hovedpersoner må forholde seg til det samfunnet som umyndiggjør dem - enten det er av gondaaler, politi, regjering; kjepper i hjulene stikkes stadig og man må bare gjøre det beste ut av situasjonene. Jeg er så utrolig glad for å bo i Norge, etter å ha lest om overtramp på menneskeliv som vi jo VET både har foregått og foregår. Samtidig som den helt klart viser at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til før man kan bli fullstendig lykkelig; her her frodige beskrivelser av dufter av krydder og mat, - vann i munnen fikk jeg mange ganger. Her har vi nordmenn mye å lære, vi som krever så mye før vi tør kalle oss lykkelige.

En bok man bare MÅ lese, før eller siden.