Bønner og linser

Jeg har allerede pepret fjes-statusen min med alle bønne- og linseoppskriftene jeg har mesket meg med i det siste. Jeg er frelst. Frelst på bønner og linser. Har hatt fantastiske smaksopplevelser med grønne linser, adzukibønner, kikerter, mungbønner, i kombinasjon med alt fra bacon til auberginer, sitroner og urter. I skrivende stund har jeg mungbønner til spiring i mørkt skap og borlottibønner i vann på benken og ser frem til dagens middag; pesto og bønner.

Men, - la meg avklare med en gang: dette skal ikke bli en matinnlegg. Ihvertfall ikke hovedsakelig. For bak all begeistringen og deilige smaksopplevelser, er det selvfølgelig en kilde. En bok. En fantastisk bok om bønner og linser. Så dette skal bli en hyllest til min nye favorittbok, boken som gjør at skjønnlitterære bøker virker mindre spennende om dagen, boken med den herlige tittelen "Bønner og linser: en kokebok med italienske klovner og indiske møll". Herlig tittel. Herlig bok.

La meg slå fast en ting til: Jeg elsker kokebøker og irriterer meg grenseløst mye over alle dårlige kokebøker som spys ut på markedet. Bøkene som handler om alt og ingenting, med dårlige oppskrifter, ingen register og som er mer opptatt av å fremheve forfatteren som trendy med gode venner enn å formidle matopplevelsen. Takk som byr.

Derfor blir jeg ekstra glad når jeg kommer over noen jeg liker, sånn som jeg gjorde i bloggen "Elin tester nye matoppskrifter" (takk, Elin!). Og siden jeg er bittelitt skapveggis i hjertet har jeg lenge hatt lyst til å lære mer om hvordan man kan tilberede disse belgfruktene. Jeg bestilte den sporentreks fra haugenbok, min yndlingsnettbokhandel.

Forfatteren av boka, Camilla Jensen, har lykkes. Her er superraske, enkle retter som alle kan klare, - og de smaker fantastiske. Det er også retter som tar litt lenger tid, men ikke mye; oppskriftene har gode, presise instruksjoner - samtidig er det en "det-er-ikke-så-nøye"-holdning til oppskriftene som jeg liker (har aldri vært god på å følge oppskrifter slavisk), "en dæsj olje", "frisk urt av det slaget du har", "dersom du ikke har puylinser, passer andre grønne linser". Og det funker. Jeg har aldri smakt bønner og linser så gode noen gang. Jeg åpner boken daglig for å finne ut hva jeg kan lage neste gang. Å legge bønner i bløt til natten over har nå blitt en selvfølge, og jeg speider naturlig i butikkene etter nye bønne- og linsetyper. Boken har også en god oversikt over belgfrukter og næringsinnhold, med veiledning i forhold til proteininnhold (for vegetarianere og andre interesserte). Bildene er inspirerende og innbydende. Bakerst er innholdsfortegnelse, både etter kapittel og alfabetisk register. Innimellom oppskriftene er små anekdoter; forfatteren byr på seg selv, uten at hun selv blir hovedingrediensen. Det er alltid oppskriftene og formidlingen av disse som er i sentrum. En bok etter mitt hjerte, og definivt etter min mage.

Som bibliotekar burde jeg selvfølgelig oppfordre til å springe til nærmeste bibliotek, men dette er en eie-selv-bok. Min har allerede mange notater i margen. Det går jo an å låne den først, for å se om du liker den - strengt tatt er det ikke nødvendig. Viss du vil lære mer om belgfrukter er dette boka.